Ledestjernen Stern

En av verdens fremste økonomer, Lord Nicholas Stern (62), er selve ledestjernen for mange innen klima- og miljøpolitikk. Nå mener han sin egen oppsiktsvekkende «Stern-rapport» fra 2006 var alt for forsiktig.

Sir Nicholas Stern

Sir Nicholas Stern

Han trådte for alvor inn på verdens klimascene da han i 2006 utga den 700-siders «Stern Review on the Economics of Climate Change» på oppdrag fra Gordon Brown og den britiske regjering. Før det var Nicholas Stern sjeføkonom og visepresident i Verdensbanken fra 2000 til 2003.

Nå er han manges ledestjerne innen klimapolitikk. Internasjonale organisasjoner, statsledere samt et underhav av foreninger og andre lytter til og referer til økonomen Sir Nicholas Stern i klima- og miljøpolitikk.

Stern-rapporten var den til da mest omfattende gjennomgang av kostnader knyttet til klimaendringer og klimatiltak, og banebrytende i å få politikere og publikum til å forstå behovet for å sette i gang omfattende klimatiltak i dag, og ikke senere, fordi det da vil det koste enormt mye mer.

Rapporten pekte ut at de fire viktigste områdene for å redusere klimagassene er å redusere forbruket, produsere mer effektivt, etablere lavutslippsteknologi og hindre avskoging. Av disse tiltakene er det å bevare regnskogen det billigste og mest effektivt på kort sikt (se side 22), hevder rapporten bestemt.

– Jeg tok litt feil…

Rapporten møtte også motbør fra flere hold. Mange mente at Stern overdrev. I dag, to år etter, reiser han rundt fra konferanse til konferanse og innrømmer at han på enkelte punkter tok feil: Anslagene var for forsiktige.

– Mange sa jeg drev med skremselspropaganda, men det er fryktelig feil. Faktisk undervurderte jeg mange momenter i den knapt to år gamle rapporten, sier Stern et intervju med The Wall Street Journal.

– Utslippsveksten er blitt større enn vi trodde. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker langt raskere enn vi trodde i 2006. Jordas kapasitet for opptak av CO2 er mindre enn vi hadde trodd. Risikoen ved utslipp av klimagasser er potensielt større enn mer forsiktige estimater har anslått, klimaendringene ser ut til å komme raskere, sier Stern.

Det viser seg blant annet at verdenshavene tar opp mindre CO2 enn tidligere. Et femårig forskningsprosjekt viser at Nordatlanteren, som er en av verdens viktigste hav når det gjelder å binde CO2, kun absorberer halvparten av den CO2 som det gjorde på midten av 90-tallet.

Må halveres innen 2050

Stern har tro på at det er mulig å gjøre noe med klimaproblemene, men for å unngå farlige klimaendringer må verdens klimagassutslipp halveres innen 2050.

– U-landene må godta utslippstak innen 2020, men på forskjellige krav og betingelser. Dette må dels finansieres av vestlige land, som samtidig må kutte med hele 80 prosent, USA med 90 prosent, innen 2050, mener Stern.

At USA skal kutte sine utslipp med 90 prosent innen den tid, står i kontrast til Bush sin nylige klimatale, der han kunngjorde at USA bare skulle stoppe veksten i sine utslipp innen 2025.

Han er mer bekymret for konsekvensene av klimaendringene nå enn i 2006, men har i dag større tro på politisk handling og er dels optimist. Han tror verden vil få en klimaavtale med forpliktelser om store kutt i utslippene i København i desember 2009.

U-landene må godta utslippstak innen 2020, men på forskjellige krav og betingelser. Det må dels finansieres av vestlige land, samtidig som rike land må kutte 80 prosent, og USA 90 prosent, innen 2050

NOEN FAKTA

  • Nicholas Stern er født 22. april 1946, baron av Brentford. Britisk økonom og akademiker.
  • Sjeføkonom og Senior Vice-President i Verdensbanken fra 2000 to 2003.
  • Ble i 2003 rekruttert av daværende finansminister Gordon Brown. Skrev Stern-rapporten på oppdrag for den britiske regjeringen, publisert 30. oktober 2006.
  • Rapporten beskriver de økonomiske konsekvensene av global oppvarming.
  • Den konkluderer med at kostnadene ved ikke å gjøre noe med klimaendringene nå med en gang, vil bli enorme.
Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar