Karadžic tatt på bussen

Juli 2008: Klokken halv ti om kvelden fredag 18. juli går fire unge menn bort til den eldre passasjeren på rutebuss 72 i utkanten av Beograd sentrum. Mannen med stort hvitt skjegg, store briller, hatt og stokk, ser ut som en gammel hippie, en «alternativ guru», som det heter i Serbia.

Radovan Karadžic i sin forkledning

Radovan Karadžic i sin forkledning

Ifølge identifikasjonspapirene heter han Dragan David Dabic. Han har gyldig billett, men dette er ingen billettkontroll. De fire mennene trer en sekk over hans hode og tar han av bussen. Bosniaserbernes tidligere president Radovan Karadžic, en av verdens mest ettersøkte menn gjennom tolv år, vet at flukten og spillet er over. Politimennene tar han med i varetekt på hemmelig sted.

Den 63 år gamle politikeren, legen og poeten er tiltalt for krigsforbrytelser, folkemord og etnisk rensing i forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina på begynnelsen av 1990-tallet, da han ledet de bosniske serberne i krigen som varte i nesten fire år.

Bosniaserbernes tidligere president er tiltalt for å ha godkjent både skyting av sivile og rene massakre av lokalbefolkningen i områder som de bosniske serberne tok kontroll over. Han blir holdt ansvarlig for Srebrenica-massakren, der over 8000 muslimer ble drept og som regnes som det største folkemordet etter andre verdenskrig. Han er også siktet for folkemord i løpet av den 43 måneder lange beleiringen av Sarajevo, som kostet 12 000 menneskeliv.

Etter at en Nato-ledet intervensjon avsluttet krigen, ble Karadžic i 1995 siktet for forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). I 1996 ble det gjennom Interpol utstedt internasjonal arrestordre på Radovan Karadžic.

Han ble sist sett og fotografert i juli 1996 i Pijesak i Bosnia. I 1997 gikk Karadžic helt under jorda. Rett før klarte han å få ut 36 millioner tyske mark fra sentralbanken i Republika Srpska, tilsvarende rundt 140 millioner norske 1997-kroner. De neste tolv årene holdt han seg skjult.

Mens mange etterretningstjenester trodde at han gjemte seg fjernt fra folk, i likhet med andre store forbrytere og terrorister på flukt, hadde den Montenegro-fødte psykiateren Karadžic en stor del av tiden holdt seg skjult blant folkemassene midt i den serbiske hovedstaden Beograd. Han hadde anlagt stort skjegg, levde under den stjålne identiteten David Dabic og bodde i en leilighet i en anonym blokk nord i byen. På sin stamkneipe, «Galehuset», var hans faste plass på en stol under et innrammet fotografi av seg selv som Radovan Karadžic med den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic, som også er etterlyst av Krigsforbryterdomstolen. Der hendte det han underholdt de andre gjestene med å spille det montenegriske strykeinstrumentet gusla.

Han utgav seg for å være ekspert på alternativ medisin og livnærte seg blant annet gjennom salg av potensfremmende amuletter, var aktiv i miljøet og holdt gode offentlige forelesninger om psykologi og alternativ medisin for opptil 500 tilhørere i Beograd og andre steder. Ved personlig fremmøte på redaktørens kontor, leverte han også flere artikler til Beograd-magasinet «Healthy Lifestyle». Ingen ante at han i virkeligheten var Radovan Karadžic og verdens mest ettersøkte krigsforbryter.

Radovan Karadžic ble født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, og vokste opp i en fattig avkrok i fjellene i Montenegro. Den tidligere lederen for serberne i Bosnia-Hercegovina og presidenten i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996, var egentlig ikke Bosnia-serber i det hele tatt.

Som ung mann dro han til Sarajevo, der et gammelt muslimsk borgerskap var toneangivende. I yngre år hadde han studieopphold i Danmark. Han drev et senter med terapi for mennesker som hadde overlevd selvmordsforsøk. I begynnelsen av 1983 flyttet Karadžic til Beograd, der han begynte å arbeide på et sykehus i forstaden Vozdovac. Familien ville ikke flytte fra Sarajevo så Karadžic ukependlet. I november 1984 ble Karadžic arrestert og anklaget for misbruk av sykehusets penger. Etter 11 måneder i fengsel slapp han ut på grunn av mangel på bevis. Kort tid senere ble han anklaget for underslag av statlige midler i Sarajevo, og i september 1985 ble han dømt til tre års fengsel. Karadžic selv hevder han ble arrestert for å være opposisjonell.

Karadžic var en av flere ekstremister som først dukket opp i offentligheten da Jugoslavia brøt sammen. Inntil da hadde han ikke deltatt i politikk. Han grunnla og ledet det serbiske nasjonalistpartiet i Bosnia og fikk stor oppslutning blant serberne i Bosnia som fryktet å havne som et mindretall i en muslimsk ledet stat. Den veldressede mannen med den formidable hårmanken sto plutselig frem som en nasjonal skikkelse.

Bosnia-krigen som brøt løs i 1992 var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia i 1989-1990. Under det første krigsåret ble to tredjedeler av Bosnia etnisk renset av Karadžics hær under bestialske grusomheter. Samtidig sendte Karadžics nyopprettede nasjonalistiske radiostasjon ut en strøm med meldinger om de mest sadistiske ugjerninger mot serberne. Storparten av disse meldingene var ren propaganda, blottet for dokumentasjon, men velegnet til å hisse opp den serbiske befolkning.

Etter å ha blitt pågrepet på bussen i Beograd, ble Karadžic holdt i varetekt over helgen. Mandag kveld 21. juli kunngjorde Serbias president Boris Tadi at Radovan Karadžic var arrestert. Sjefsanklager Serge Brammertz ved Krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland uttalte: «Dette er en viktig dag for ofrene som har ventet over et tiår på denne arrestasjonen. Det er også en viktig dag for rettferdigheten, fordi det viser at ingen er over loven, og at alle flyktinger fra loven før eller senere vil møte rettferdighet». Karadžic kalte arrestasjonen av ham for en farse og nektet å forklare seg i politiforhørene.

Nyheten om arrestasjonen utløste folkefest i gatene i Sarajevo, byen som Karadžics tropper hadde beleiret fra 1992 til 1996. I Beograd gikk derimot noe over hundre tilhengere av Karadžic i protestmarsj mot arrestasjonen og viste sin støtte til den tidligere bosnisk-serbiske lederen. Enkelte av demonstrantene, anført av Radovan Karadžics bror, Luka Karadžic, i slåsskamp med politiet og ble innbrakt for natten.

30. juli ble Radovan Karadžics han fløyet fra Serbia til Nederland og utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag, der rettsaken mot ham startet i slutten av august. Bosniaserbernes tidligere president var en 44. serberen i rekken som ble utlevert til Krigsforbryerdomstolen (ICTY).

Tidligere har Karadžic uttalt at han gjerne ville stå der for å bevise sin uskyld, men at domstolen blir misbrukt som et politisk redskap mot serberne og at han derfor ikke vil få en rettferdig rettergang. Radovan Karadžic hadde som mål å holde seg på rømmen fram til slutten av 2009 da FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia etter planen skal legges ned. «Jeg er lei for at jeg ikke klarte å holde meg skjult ut året. Da ville Haag-domstolen være lagt ned og jeg ville sluppet å ha noe med den å gjøre resten av livet», sa Karadžic til dommeren som avhørte ham mandag 21. juli.

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar