Vanskelig å bekjempe

Menneskehandel, også kalt trafficking, er i ferd med å passere narkotika og innta andreplassen som den største illegale økonomien i verden, etter handel med våpen. De senere år har kvinner i økende grad inntatt funksjonene som «bakmenn». FN og andre innser at mye mer må gjøres.Av Henrik Steen

traffickingHar du gjort noe i dag som ikke er i berøring med tvangsarbeid og menneskehandel? Neppe.

Med tvangsarbeid utbredt i bomull, sjokolade, stål, gummi, tinn, wolfram, coltan, sukker, og sjømat, og de fleste moderne slaver i jordbruk og gruvedrift verden rundt, er det umulig å kle på seg, kjøre til jobb, snakke på telefonen, eller spise et måltid uten å berøre produkter skjemt av tvangsarbeid. Det defineres også under begrepet menneskehandel av FNs og i «Palermo-protokollen». For ti år siden, i desember 2000, møttes representanter for i alt 148 land i Palermo i Italia i regi av FN og undertegnet protokollen «for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer de forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet».

Menneskehandel er definert ved at «en person enten ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter noen til prostitusjon (eller andre seksuelle formål), tvangsarbeid, krigstjeneste, eller fjerning av vedkommendes organer».

I dag er den ratifisert av 160 land, blant annet Norge, og innlemmet i lovverket. Gjennom dette har landene forpliktet seg til å forby og bekjempe menneskehandel.

Mellom ord og virkelighet

Men en ting er et vakkert lovverk og fine ord. Aldri har det vært så stor aktivitet innen dette markedet som nå, ifølge FN-organisasjonen UNODC. Opp gjennom årene har UNODC samlet data fra over 155 land, som står i kontrast til de vakre forsettene i Palermo-protokollen.

FN anslår nå at over 12 millioner mennesker er utsatt for en form for tvangsarbeid, slaveri eller prostitusjon, hvorav minst 700 000 av dem har blitt transportert til Vest-Europa. Tallene er imidlertid usikre, og vanskelige å stadfeste, men det er mest trolig at det finnes enorme mørketall.

– Det faktum at 12,3 millioner mennesker er i en form for tvangsarbeid, er en indikasjon på at bekjempelsen av slavehandel må intensiveres, og at tiltakene må ses i et videre perspektiv enn for eksempel bestemmelser om kriminalisering av sexkjøp i Norge, sier Malmfrid Hovsveen Hallum, leder av «The Oslo Initiative Against Human Trafficking».

– Fokuset på bekjempelse av menneskehandel har i stor grad vært på opprinnelseslandene. Det forventes at disse landene skal ta stordelen av byrden i forhold til både forebyggings- og reintegreringstiltak. Det er et for smalt perspektiv. Mange flere områder må tas fatt i. For eksempel kunne staten pålegge alle bedrifter de har eierinteresser i unngå en uetisk oppførsel. Staten bør kommunisere at adferd som kan bidra til å opprettholde slavehandel eller tvangsarbeid, ikke er forenlig med selskapets samfunnsansvar. De fleste norske bedrifter og mange andre land, har gode etiske retningslinjer. De bør derfor ta ansvar for at nulltoleranse ikke bare for sexkjøp, men også å være del av vår tids slavehandel, inngår i disse, sier Hovsveen Hallum.

Selv anerkjente bedrifter kan tjene på overgrep når det ikke går ut over etterspørsel av deres varer.

Kvinner som «bakmenn»

Menneskehandel er et mangfoldig og komplekst fenomen. Mennesker av begge kjønn og i alle aldere kan bli ofre for menneskehandel. Men det er flest kvinner som blir utnyttet, ifølge anslag utgjør kvinner 66 prosent av ofrene, og da hovedsakelig til seksuell utnyttelse. Den vanligste framgangsmåten er at de blir lurt inn i virksomheten gjennom uformelle nettverk, eller via bekjente.

Et utbredt og viktig element innen slik utnytting kalles «debt bondage system» eller «peonage». Dette innebærer at hun som er utsatt må betale tilbake en gjeld hun er blitt påført av sin menneskehandelsagent, som er kommet til som følge av transportkostnader, kostnader for dokumenter, bestikkelser, transport, saksbehandlingsutgifter og generelle levekostnader. Ofte innebærer det å bli fratatt sitt pass og må tjene pengene tilbake (se egen reportasje i bladet).

Nytt av de senere år, er at stadig flere kvinner inntar rollen som «bakmenn». I rapporten dokumenterer United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) at kvinner innehar nøkkelposisjoner i moderne slavehandel. 30 prosent av landene som har oppgitt menneskehandlernes kjønn, viser til at en brorpart av de domfelte menneskehandlerne er kvinner. Dette er ofte kvinner som etter noen års virke «rykker opp i organisjonen», og har gjerne bedre forutsetninger for og «rekruttere» andre jenter og kvinner. I mange regioner er kvinners handel med kvinner normen.

Neglisjeres av mange

Nest etter prostitusjon og seksuelle utnyttelse (79 prosent), er slavearbeid den vanligste formen for menneskehandel (18 prosent). Men FN mener at underrapportering skjuler stort omfang av hundre tusenvis av mennesker som slaver i, gruver, fabrikker, på åkre og som hushjelper og renholdsarbeidere. Barn utgjør 20 prosent av ofrene for menneskehandel.

Riktignok har antallet pågripelser og vellykket domfellelse økt på verdensbasis, men det trenger ikke stå noe i forhold til veksten i ulovlig virksomhet. Men over det store og hele overskrider ikke antall dømte mer enn 1,5 pr. 100 000 personer (se tabeller på de to følgende sider).

Selv om det på ti år har vært en dobling i antall land som har implementert FNs protokoll mot menneskehandel, er det fortsatt mange land som ikke har noen lover, regler eller forskrifter mot moderne slaveri.

– Dessverre er det veldig mange politikere og myndigheter som fremdeles benekter og neglisjerer problemet, uttaler UNODCs direktør Antonia Maria Costa.

64 land har aldri dømt noen etter Palermo-protokollen, selv om de har implementert den i lovverket sitt. 104 land i verden har ingen lover, retningslinjer eller regelverk for å bekjempe eller hindre menneskehandel.

Imidlertid er det mange land som satser stadig sterkere på å bekjempe menneskehandel. I desember la Norges justisminister fram en forsterket handlingsplan mot menneskehandel, utarbeidet av en rekke departementer i fellesskap, for å satse mot alle former for menneskehandel – i likhet med stadig flere land.

–– BILLEDTEKST––

Menneskehandel er av FN definert ved at «en person enten ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter noen til prostitusjon (eller andre seksuelle formål), tvangsarbeid, krigstjeneste, eller fjerning av vedkommendes organer».

–– FAKTABOKS ––

Trafficking i tall

■ Voksne og barn i tvangsarbeid eller tvunget til prostitusjon i verden: 12,3 millioner.
■ Antall vellykkede tiltaler og domfellelse mot menneskesmuglere i 2009: 4166.
■ Antall vellykkede tiltaler og domfellelse relatert til tvangsarbeid: 335.
■ Antall ofre identifisert: 49,105.
■ Forholdet mellom dømte lovbrytere til ofre identifisert: 8,5 prosent.
■ Antatt antall ofre identifisert i forhold til totalomfanget: 0,4 prosent.
■ Antall land som aldri har dømt en trafficker i samsvar med Palermo-protokollen: 62.
■ Land uten lover, retningslinjer eller regelverk for å hindre trafficking: 104.
■ Antall ofre for menneskehandel i verden: 1,8 per 1 000 innbyggere.
■ Antall ofre for menneskehandel i Asia og Stillehavsområdet: 3 per 1000 innbyggere.

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar