The show must go off

Riktignok minnet enkelte om fluer på vei opp elefantryggen med voldtekt i blikket, men intensjonene var gode. Her skulle det bli rock´n´roll! Internett skulle være vår tids Big Bang, der en ny verden skulle skapes fra intet, WWWorspielet tok av, men ingen ny fet rakett har ennå lyst opp himmelen. Hvor ble det av festen?

Hva skjedde?

Hva skjedde?

Ingenting tydet på at dette skulle gå til helvete, men stadig flere av de optimistiske forestillingene som ble rigget opp på denne scenen, får nå servert budskapet: The show must go off. Det kanskje verste eksempelet er SOL. Raketten har gått så skjevt ut at styret har vurdert å trykke på den røde knappen merket destroy.

Det er litt over en olympiade siden den entusiatiske starten. I norges tradisjonelle media, ble Internett første gang viet en større reportasje i Arbeiderbladets lørdagsbilag i juni 1994, under tittelen «Verdens største møteplass». Senere er nettet hauset på en måte som minner om innføringen av elektrisitet.

Publikum kom på nett fort som virus — for å oppdage at det i virkeligheten var verdens største roteskuff. Men roteskuffen lovet store muligheter for gutter og jenter med en redaktør i magen. Å lage en web-side var jo slett ikke vanskelig!

Som den kosmologiske skapelsesscenen Big Bang, kunne det startes noe nytt fra ingenting.

Rock´n´roll

Dessuten var Internett en desentralisert modell, et system uten en topp eller bunn og dermed totalt ulikt den tradisjonelle mediaindustrien, der organisasjonene er bygget som varseltrekanter besatt av sjefer og mellomledere så trekantet i hodet at de klarer å sette seg ved kortenden selv ved et rundt bord.

Flaskehalsen sitter som kjent på toppen!

Her skulle det gås utenom og skapes noe nytt fra bunn! Morgendagens informasjonsmotorvei — foreløpig en krøttersti — var for alvorlig til å overlates de tradisjonelle portvaktene.

Web-proletariatet mobiliserte. En Frode Nielsen gikk foran som et godt eksempel og sluttet i Geelmuyden.Kiese og etablerte sin egen webzine, Nielsen Observer, hjemme i stua. Flere kom etter.

Spennende, kreative, skapende mennesker forlot sine studier, sine arbeidsplasser eller arbeidsledighet med stjerneskudd i blikket, med drømmer om å skape en ny fet rakett.

Riktignok minnet enkelte om fluer på vei opp elefantryggen med voldtekt i blikket, men intensjonene var gode. Her skulle det bli rock´n´roll!

Generasjon WWW

På puben Stopp Pressen i VG-bygget og andre obskure steder møttes web-proletariatet og la planer om å underminere de tradisjonelle aktørene og erobre Web. …og ut av et slikt storartet kaos ventet vi at det skulle dukke opp, fabelaktive web-sider, i den mest uventede form, en ny fet rakett som skulle lyse opp himmelen. Den skulle ikke bli skutt opp fra Akersgata. På Web var Akersgata død! Da VG kom på Web, var det jo ikke WG, men en dårlig skjermversjon av avisa! De hadde ikke skjønt det! Og det samme gjaldt Dagbladet og Aftenposten og alle de andre. De tradisjonelle mediene måtte forstå at de nå så døden i øynene! Her kom generasjon WWW. Og hestene i Akersgata var dopa! Banen var av glass! Alle odds var strøket! Alle kunne delta og forsyne seg av kaka! Alle gamle tradisjoner var utslitt og ingen nye var ennå etablert.

Men det skulle komme…fomlende i begynnelsen… i små lokaler, i Møllerveien, på Majorstua, på C.J. Hambros plass og andre steder var WWWorspielene i gang… og snart… snart ville noen utvide skjermen, smelle Champagnenkorken…si til helvete med det!…vi gjør det! …og ut av et slikt storartet kaos ventet vi at det skulle dukke opp, fabelaktive web-sider, i den mest uventede form, en ny fet rakett som skulle lyse opp himmelen. Den skulle ikke bli skutt opp fra Akersgata. På Web var Akersgata død!

Bønnetellerne

Men slik gikk det ikke. Nielsen ble kapret av VG, Oslonett og Origos Spinn er nostalgiske minner, SOL og Digi reduserer staben. Og dette som skulle bli rock´n´roll!? De mest spennende rakettene som er skutt opp i cyberspace i løpet av denne tiden, har i stedet endt med samme skjebne som den 42 sekunder lange jomfruturen til den amerikanske Titan-raketten denne sommeren.

Oppskytingen ble fulgt av tusentalls involverte med champagne-kassene stående klart bak i auditoriet. Men det var ikke Champagne-korkene som smalt.

Hva skjedde?

Bønnetellerne kom tuslende! Duften av elektronisk gull hadde sivet inn også i styrerommene til Schibsted og Telenor og dess like. Kunnskaper om internett hadde de fra overhead. Klart det måtte gå galt.

Web var kommet på dagsorden også her. Så kom de tuslende, sendt på oppdrag fra styrerommene, med fotformsko, i nystrøkne kortermede skjorter & slips og blå keramikk-kopper med navnet sitt på (vi i web-proletariatet brukte selvfølgelig papp-krus), de inntok lokalene og la sitt kvalmende konforme ikke-preg på det hele. Kunnskaper om internett hadde de fra overhead. Klart det måtte gå galt.

Ingen fet rakett?

Schibsted kjøpte pionérbedriften Oslonett AS. Senere tok Telenor og Schibsted og slo alle sine nett-pjolter sammen. (Hva skal vi med Konkurransetilsynet?). Det som var Telenors beste internettsatsning, Origo, har endt opp som et telegrambyrå for Internett-notiser. Oslonetts beste internettsatsning, Kvasir, er døende. Kjempepjolteren ble døpt «SOL», men minner mest av alt om en solformørkelse.

Internett ble i hvert fall disse årenes største hype. Det engelske ordet brukes også ofte på norsk, men da i omtale av PR-jippoer og pop-døgnfluer som er overstimulert og gjenstand for ufortjent mye oppmerksomhet. På engelsk brukes ordet også om handlingen når en sprøytenarkoman setter seg et skudd…

Det er synd å konstatere at ingen ny fet rakett ennå har lyst opp himmelen.

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar