Hva gjør vi med Økokrim?

Den fullstendige frifinnelsen av Torstein Moland nylig er bare en siste i en rekke indikasjoner på at grunnleggende prinsipper for rettssikkerhet ikke sitter i ryggraden hos Økokrim. Kanskje det er på tide at sentralforvaltningen og våre folkevalgte ser nærmere på den unike institusjonen de skapte i 1989.

Torstein Moland

Torstein Moland

Det finnes en rekke verre eksempler enn Moland-saken: I 24 år var Levi Østby administrerende direktør for Intersport-kjeden. Da den gikk konkurs i desember 1990, ble Østby tiltalt for grovt økonomisk utroskap og grovt bedrageri. I seks år pågikk Økokrims etterforskning av saken. Østby ble dratt gjennom byrett og lagmannsrett, før han til slutt ble blankt frifunnet.

Det er grunn til å tro at det ikke var identifisering i media som rammet Østby hardest, skjønt media kan bli flinkere til også å fortelle om renvaskelser og frifinnelser.

Å bli frifunnet av dommeren er en mager trøst når livet er lagt i grus.

Noe lignende skjedde i Investa-saken. Odd Rune Austgulen ble tiltalt for grovt økonomisk utroskap for etter flere år å bli blankt frifunnet.

Tidligere sjef for Kreditkassens meglerselskap Christiania Fonds, Dag Simpson, ble suspendert fra jobben og kastet til ulvene. Etter lang tid ble han idømt en mindre bot som han slapp å betale.

Bak etiketter som «Airbus-saken» og «Intersport-saken» skjuler det seg ekte mennesker som urettmessig blir brennemerket for livet: Tor Bergstrøm; Per Terje Vold; Gudmund Rønningen; Tore Henning-Larsen; Torstein Moland; Sverre Walther Rostoft; Svenn Stray; Erik A. Lind, for å nevne noen «Økokrim-ofre».

Å bli frifunnet av dommeren er en mager trøst når livet er lagt i grus.

Økokrims meritter

Om vi ser på de rettskraftige sakene til Økokrim siden opprettelsen i 1989, har etaten brukt rundt 500 årsverk på å bure inne 50 årsverk. For hvert dømte Økokrim-offer, brukes altså ti Økokrim-årsverk. Antall skapte soningsår er en sjettedel av antall årsverk Økokrim selv bruker. Over 50 årsverk er brukt på tapte saker, der mennesker er forfulgt av Økokrim i inntil seks år: ødelagt og ruinert – men frifunnet av retten.

Siden opprettelsen har rundt 200 mennesker blitt «Økokrim-ofre». «Gjennomsnittsbyttet» til Økokrim blir dømt til fem måneder soning og 30000 kroner i bot. Etterforskningen av «den enorme» Airbus-saken ble innledet av Økokrim i januar 1994. Det førte blant annet til siktelse mot den tidligere direktøren i Østlandske Stenexport, en siktelse som senere ble frafalt. Av i alt 150 mennesker i sakskomplekset, har Økokrim maktet å få dømt fire personer for antedaterte kontrakter, noe som i denne sammenheng må kunne kalles bagateller. Bare én eneste er dømt for hva saken egentlig gjaldt: ulovlige gjenkjøpsavtaler.

Først i mars 1996 henla Økokrim straffesaken mot Torstein Moland. Skaden var allerede gjort. Hvor mye ressurser og titalls millioner har ikke Økokrim brukt på disse sakene?

Vi står ovenfor spurvejakt med kanon. Var dette meningen med Økokrim?

I en rettsstat skal påtalemyndighetene være objektive. Vi liker å ha tillit til at påtalemyndighetene også framholder det som taler til fordel for en mistenkt. Da er det betenkelig at det er en enorm avstand mellom Økokrims påstand om dom og rettens dom. Etter et tiår med økende fokusering på økonomisk kriminalitet, og politikerløfter om økt innsats mot «hvitsnippforbrytere», ble Økokrim etablert under jappetidens blåmandag i 1989.

Økokrim ble ikke etablert ved egen lov, men gjennom en endring i påtaleinstruksen. Her gis Økokrim unike fullmakter som riksdekkende etterforsknings- og påtaleorgan for hele landet. Økokrims leder har fullmakter som politimester for hele landet. I praksis kan Økokrim ta de sakene de ønsker.

Kampanje-politi

Det har ikke manglet på kampanjer fra Økokrims side i disse ti årene for å legitimere institusjonen og få tilført økte ressurser. Den første kampanjen var «faunakrim», deretter «datakrim» og senere «kulturminnekriminalitet». Under den siste kampanjen reiste Økokrim tiltale mot to 19-åringer i Fredrikstad, som hadde gravd litt på en haug som dessverre viste seg å være en gravhaug fra jernalderen.

Økokrim mente saken var en passende prøveklut på de nye skjerpede strafferammene i fornminneloven. Økokrim stilte 19-åringene for retten. Men dommeren var ikke helt enig i Økokrims påstander, og lot hobby-arkeologene spasere ut igjen i skogen, mens Økokrim ble idømt alle saksomkostninger.

Økokrim skryter av en oppklaringsprosent på over 80 prosent. Et slikt utsagn er villedende. Dette er Økokrims domfellelsesprosent. Tallet sier ingenting om alle sakene som blir henlagt underveis. Det er ingen kunst å ha høy domfellelsesprosent så lenge alle mindre og opplagte saker kjøres for domstolen. I dette tallet ligger altså også mindre forseelser – og de er det mange av. Hva Økokrim i virkeligheten oppklarer er en helt annen sak.

Det mest unike med Økokrim er at institusjonen i påtaleinstruksen i 1989 ble gitt både etterforsknings- og påtalefunksjonen. Endringen i påtaleinstruksen ved opprettelsen av Økokrim innførte en radikalt ny ordning i Norge: Mens etterforskning og påtale stort sett har vært holdt separat mellom politi og påtalemyndigheter, er statsadvokatene i Økokrim gitt ansvaret for både etterforskningen og har generell påtalekompetanse for hele landet. Det mangler bare at de er dommere også.

Kritikkverdige metoder

I en rettsstat skal påtalemyndighetene være objektive. Vi liker å ha tillit til at påtalemyndighetene også framholder det som taler til fordel for en mistenkt. Da er det betenkelig at det er en enorm avstand mellom Økokrims påstand om dom og rettens dom.

«…påtalemyndigheten er seg fullkomment bevisst at den befinner seg i en gråsone i forhold til loven» (Økokrims aktor i retten)

Da er det betenkelig at Økokrim advarer vitner mot å innlate seg på samtale med forsvarere (Advokatbladet 1997). Spørsmålet om forsvarerens plikter og rettigheter til å konferere med de vitner som er oppgitt i en straffesak, reiser sentrale rettssikkerhetsspørsmål. En forsvarer har rett – og etter omstendighetene også plikt – til å konferere med sakens vitner. Da er det betenkelig å storme et advokatkontor og beslaglegge fortrolig informasjon mellom klient og forsvarsadvokat.

I denne saken måtte Økokrim dras til Høyesterett, før de godtok at de ikke kunne beslaglegge motpartens saksdokumenter.

«Selv om det var tvilsomt, valgte vi å påkjære lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett,» sa daværende Økokrim-leder Lars Oftedal Broch (som i dag selv er høyesterettsdommer). Da er det betenkelig at Økokrim forfølger saker på grunnlag Økokrim selv mener er tvilsomt i forhold til loven. Det er betenkelig at Økokrim i retten uttaler at «påtalemyndigheten er seg fullkomment bevisst at den befinner seg i en gråsone i forhold til loven». Det er faktisk ganske rystende ettersom Grunnloven tydelig sier at man skal ha en klar straffebestemmelse for å forfølge et menneske. I denne saken måtte Gulating lagmannsrett fortelle Økokrim at Stortinget var rette instans for å prøve lovens yttergrenser, ikke domstolen.

Økokrim i lovens gråsone

Det kan høres utrolig, men påtalemyndigheten Økokrim befinner seg mildt sagt stadig i gråsoner av loven.

Etterhvert er det mange ansatte i Økokrim uten politibakgrunn. De er økonomer og revisorer og ser ikke politiarbeidet i kontrast til hva som ellers skjer innen politiet, og i samfunnet forøvrig. Det virker som om de mangler erfaring til å stille spørsmål som: Når jeg vet at det gis fengselsstraff i relativt små narkotikasaker, er det da rimelig å henlegge så mange konkurssaker? Eller omvendt: Skal jeg foreslå en bot på 30000 kroner for en mindre momsunndragelse, som det aldri er gjort noe for å skjule, når et innbrudd med tilsvarende gevinst aldri oppdages?

Økokrim har lagt seg til en del andre uvaner også. For eksempel legger de ransakinger og pågripelser til fredag ettermiddag når det er vanskeligst å få kontakt med advokat, slik at mistenkte kan holdes i arrest hele helgen før forhørsretten åpner mandag. Dette er ikke serien «Murder One» på fjernsynet, men Økokrim i Norge anno 1999. Kanskje det er på tide at sentralforvaltningen og våre folkevalgte ser nærmere på den unike institusjonen de skapte i 1989?

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar