Vår elendige forfatning

Den norske grunnloven er gammelmodig og dårlig. Den skaper problemer vi godt kunne klart oss uten og den mangler sikring av rettssikkerhet og menneskerettigheter. Makta som rår vil ikke røre den av frykt for å bli bundet opp. Jurister nøler med å foreslå reformer av frykt for å bli mobbet ut av The Establishment.

Som på mange områder vi nordmenn tror at vi er best: Det er jo ikke sant. Slik er det også med vår Grunnlov.

Eidsvollsforsamlingen

Eidsvollsforsamlingen

Allerede i Grunnlovens paragraf to bærer det utfor: «Den evangelisk-lutherske religion forbliver Statens offentlige religion». Ikke bare er det vanskelig å tenke seg at en stat skal ha en religiøs overbevisning, det er også grovt krenkende i et multikulturelt samfunn.

De som tror at slikt bare har symbolsk verdi, kan jo spørre de som kjemper for å få fjernet den kristne formålsparagrafen fra grunnskolen, de som fører saker mot Norge ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg eller Ytringsfrihetsfrihetskommisjonen som ventelig snart vil komme med forslag til grunnlovsendringer.

Vår grunnlov påvirker vårt samfunn. Men selv om den både er gammelmodig og preget av sin høye alder, varierer viljen til å forandre den. Reformviljen er større blant juristene, mens det politiske miljø ikke er særlig opptatt av konstitusjonelle spørsmål, eller i beste fall er grunnlovskonservative.

– Grunnloven bør forandres. På flere områder bidrar den til å skape problemer som vi godt kunne ha klart oss foruten, mener grunnlovsekspert Eivind Smith.

– Grunnloven har fungert så godt gjennom alle disse årene. Jeg har ikke hørt noen overbevisende argumenter for reform av grunnloven. Den har vært et veldig fint verktøy som har tilpasset seg de forskjellige forhold den har eksistert under, mener tidligere stortingspresident Guttorm Hansen (A).

«Ler av oss»

Noen av landets fremste jurister vil ikke siteres på sitt syn på grunnloven. Morgenbladet har opptak av blant annet følgende: «Vi trenger en skikkelig reform, mange av oss mener det, men tør ikke ta til orde for det. Vi blir bare ledd ut når det foreslås. Av Guttorm Hansen og andre hellige mennesker. Det er den vanlige reaksjonen (…) Grunnloven mangler viktig sikring av vår rettssikkerhet og menneskerettigheter, men makten som rår nyter den fleksibilitet som dagens uskrevne og usikre rett gir (…) å bli skjøvet ut fra The Establishment er jo lite konstruktivt. Da er det bedre å ta litt om gangen».

Folkerettsekspert Carl August Fleischer, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ser heller ikke behov for en større grunnlovsreform, men mener det er presserende er å få inn bestemmelser som styrker rettssikkerheten i Norge.

– Vår rettsikkerhetsryggrad er brukket i store deler av systemet. Den er blitt meget dårlig, sier Fleischer.

– For eksempel er adgang til å dømme personer i en sak her i landet basert på hva en eller annen tilfeldig underettsdommer eller lagmannsrett har funnet på i en annen sak mellom helt andre parter, sier Fleischer.

– Ideelt sett burde vi foreta en skikkelig revisjon av grunnloven. Men jeg har ikke noen tro på at det kommer til å skje, sier Eivind Smith.

Nest eldst i verden

Dokumentet som regnes som verdens første grunnlov ble laget av 55 utsendinger fra 12 delstater i den vaklende, unge republikken USA i Philadelphia i 1787. Etter tre måneders hardt arbeid med skarpe motsetninger, harde dragkamper og en serie kompromisser, satt de gjenværende 39 sin signatur under det stolte dokumentet, som ble deklamert med det flittig siterte begrepet «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal…» (uttrykket finnes ikke i selve lovteksten).

Noen år senere ble de viktige artiklene om blant annet full tale- og trykkefrihet lagt til. De tre vitale ben som er USAs fundament, utgjøres av denne Konstitusjonen, Rettighetserklæringen og Uavhengighetserklæringen.

Da våre Eidsvollsmenn 27 år senere samlet seg i Eidsvoll i 1814 for å lage verdens nest eldste grunnlov, ble det ikke lagt ned like mye arbeid. Faktisk er vår grunnlov et hastverksarbeid, drevet av et sterkt behov for å vise fram en uavhengighetserklæring, et dokument som formelt og høytidelig gjorde det klinkende klart overfor stormaktene at nå ville vi styre selv – og slik vil vi gjøre det.

Et blandingsprodukt

Det står mye rart i vårt vår grunnlov og viktige deler av vår forfatning står ikke der. En forfatning må ikke nødvendigvis skrives, den kan gro frem. England har for eksempel ingen grunnlov. Her i landet har vi en blanding av begge deler.

Vi har for eksempel fått parlamentarisme uten at det er nevnt med et ord i grunnloven. Mens Norge har forandret seg dramatisk siden 1814, har ikke Grunnloven blitt særlig endret.

Like fullt blir det flikket litt på den år om annet, men endringene er kosmetiske. Riksforsamlingen på Eidsvoll laget heller ingen rettighetserklæringer eller en katalog som uttrykkelig tilstår borgerne positive menneskerettigheter. Dette begrepet fikk ikke noe fotfeste. Ordet ble ikke engang brukt. Den dag i dag er begrepet hjemløst i norsk rett. Derimot ble det grunnlovsfestet at: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»…

Mangler menneskerettigheter

– Det er ingen ordentlig beskyttelse av menneskerettighetene i Grunnloven. Vi har noen, men det har ikke vært ajourført på noen rimelig måte. Det mest presserende nå er å sørge for et skikkelig vern av disse, sier Eivind Smith.

Er det ikke innarbeidet i norsk lov at konvensjonene vi er tilsluttet om internasjonale menneskerettigheter går foran norsk lov?

– Nei. Jeg hørte en gang Kåre Willoch si dette på radioen, men da har han ikke skjønt poenget. Høyesterett har derimot skjønt poenget, selv om vi ikke liker faktum, noe de viste i en dom 10. april i 1997. Det er altså slik at dersom norske myndigheter vil gjøre noe som strider mot internasjonale traktater om menneskerettigheter, så kan de det, sier Smith.

Skaper uklarhet

Til tross for at vår grunnlov var et hastverksarbeid, står det i loven at dens grunnleggende prinsipper skal være eviggyldige og hellige. I løpet av de 183 år som har gått siden grunnloven ble skapt, har det også oppstått betydelige uoverensstemmelser mellom statspraksis og grunnlovens tekst, mellom terrenget og kartet. Ikke minst gjelder det i forholdet mellom statsmaktene.

Grunnloven skaper uklarhet. I den senere tid er dette aktualisert gjennom saker som EØS-avtalen, EU-striden, Lund-kommisjonen og Faremo/Furre-saken. For å nevne noen. I disse dager er våre fremste jurister uenig om det kreves en grunnlovsendring for å binde landet til Schengen-avtalen.

– Etter min oppfatning kan samarbeidsavtalen mellom Norge og Schengen-landene bare godkjennes etter en grunnlovsendring, sier jusprofessor Ståle Eskeland. Andre jusprofessorer mener noe annet.

Det kan være et problem å vinne mot staten – i statens egne domstoler

Statens domstoler

Uavhengige domstoler er en annen hjørnesten i en ideell rettsstat. For å oppnå uavhengige domstoler, må dommerne opptre uavhengig også av staten. Slik er det heller ikke i Norge. Grunnlovens kapittel om den dømmende makt går utenom de fleste spørsmål om de alminnelige domstolenes rolle. Slik er det også i det vitale spørsmål om deres uavhengighet.

Dette ledd i maktfordelingssystemet i norsk versjon er fortsatt ikke gjennomført fullt ut.

I 1814 ga Eidsvollsmennene Kongen alene myndighet til å utnevne alle dommere. I dag er det altså regjeringen som utnevner alle dommere. Politikerne utnevner sine egne kontrollører. Domstolenes ressurser reguleres av Justisdepartementet. Embetsmenn fra Justisdepartementet og dets etater har også hatt fortrinnsrett til dommerembeter.

Som advokat skrev Ketil Lund en gang en artikkel med den talende tittelen: «Det kan være et problem å vinne mot staten – i statens egne domstoler».

Liten religionsfrihet

Mens USAs grunnlov har knesatt prinsippet om full religionsfrihet, det vil si ingen statsprester og ingen adel, så laget Eidsvollsmennene en grunnlov som motarbeider full religionsfrihet. I vår Grunnlovs paragraf to heter det at den evangelisk-lutherske kirke forblir statens offentlige religion. Ikke bare på dette punktet i Grunnloven blir religionsfrihet motarbeidet, men vårt samlende symbol Kongen er i henhold til Grunnloven også øverste myndighet for kirken.

Siden kristendommens innførelse i 1030 har det vært en sammenheng mellom Kongen og Kirken, til tider i form av en uheldig sammenblanding av åndelig og verdslig makt.

– Jeg er ofte blitt konfrontert med denne paragrafen i Grunnloven og det kan være vanskelig å forklare at vi har religionsfrihet i Norge, men til dem som spør, svarer jeg at de må se hvordan vi praktiserer det, sier Guttorm Hansen.

Folkeavstemninger

Noen av de viktigste politiske spørsmål i Norge i etterkrigstiden er avgjort gjennom folkeavstemninger. Grunnloven sier ingenting om folkeavstemningsinstrumentet. Tolkning av grunnloven gjør det derimot klart at de kun kan være rådgivende.

Alle juristene vi har snakket med, er enige om at ettersom Stortinget har brukt folkeavstemninger ved flere anledninger, vil det være på sin plass at dette kommer til uttrykk på en eller annen måte i grunnloven.

Hvorfor er det så vanskelig å gå løs på selv mer begrensede men viktige reformer i Grunnloven?

– Jeg tror det dels skyldes mangel på interesse i det politiske liv, som ikke tenker på konstitusjonelle spørsmål før de blir nødt. Dels henger det sammen med at de ikke vil binde seg, sier Smith.

«Dårlige lover er den verst formen for tyranni» Edmund Burke (engelsk statsmann)

Smal ytringsfrihet

Også når det kommer til ytringsfrihet, er forskjell mellom USAs First Amendment og den norske grunnlovens paragraf 100 enorm. Der First Amendment er uten forbehold, skyter paragraf 100 inn en rekke forbehold. De er ikke få, og ikke uvesentlige. Et dusinvis paragrafer i straffeloven innskrenker ytringsfrihetsprinsippet. Den norske paragraf 100 brukes for nær sagt hvilket som helst formål, og det gjør den.

Når Ytringsfrihetskommisjonen under ledelse av professor Franscis Sejerstedt legger fram sin innstilling i juni, er den ventet å inneholde en endring av Grunnloven på dette punkt.

Hva vil skje om det blir nedlagt et tilsvarende arbeid med de 111 andre Grunnlovsparagrafene?

GRISETE GRUNNLOV: Den sterkeste drivkraften til den britiske forfatteren George Orwell var hatet mot diktatur og kamp for demokrati. Det var også inspirasjonen til en av hans mest berømte bøker, Animal Farm, som her er illustrert i norsk versjon av Ragnar Aalbu i sitt hovedfagprosjekt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1996).

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar