Dagen da musikken døde

Sangen «American Pie» av sangtekstforfatteren Don McClean er en hyllest til rockeartistene Buddy Holly (22), Ritchie Valens (17) og Jiles P. «Big Bopper» Richardson (28), som omkom i flystyrt for nøyaktig 50 år siden, 3. februar 1959 – «dagen da musikken døde».

Buddy Holly

Buddy Holly

3. februar 1959. Den unge fiolinisten Arve Tellefsen har nylig gjort en brakende debutforestilling i Aulaen. Etter 130 års planlegging forbereder Den norske Opera åpning i Folketeaterets lokaler ved Youngstorget i Oslo denne vinteren. Et rødmalt lite jetfly tar av fra Mason City Airport, Iowa, USA.

Ombord sitter rockeartistene Buddy Holly (22), Ritchie Valens (17) og Jiles P. «Big Bopper» Richardson (28). Sistnevnte har nettopp gitt ut hit-låta «Chantilly Lace». Richie Valenzuela fra California var bare 16 år gammel da han gikk i kompaniskap med Bob Keane og tok artistnavnet Ritchie Valens. I 1958 ga de ut «Come On, Let’s Go».

Måneden før hadde Valens sluppet en ny singel som tegnet til å bli en stor suksess. A-siden, «Donna», var en låt han hadde skrevet til kjæresten, men B-siden ble mest berømt, den første rock´n´roll-versjonen av en meksikansk klassiker: «La Bamba».

Den mest fremtredende av de tre var likevel Charles Hardin «Buddy» Holly fra Texas. Året før hadde han og bandet The Crickets skapt en kjempehit med «That’ll Be The Day». Nå satset Holly på solokarriere og var på turné med Richardson og Valens. Slike turnéer var meget profitabelt. Holly trengte pengene. Hans nygifte kone var blitt gravid.

«The Winter Dance Party Tour» skulle gå i 24 byer i løpet av tre uker på nyåret 1959. De hadde nettopp holdt en vellykket konsert for jublende fans i Clear Lake. Februarkulda var så intens at turnébussen fikk problemer.

For å vinne tid, blant annet så de kunne rekke en klesvask(!), bestemte artistene seg for å chartre et privatfly til neste konsertsted som var Fargo i Nord-Dakota.

Men flyet kom aldri fram. Det styrtet i snøstormen bare minutter etter avgang, litt over klokken ett om natten. Det ble først funnet ut på formiddagen den 3. februar.

Alle var omkommet i flyulykken. Tre av datidens mest lovende rock´n´roll-utøvere var borte.

Avisbudet Don McLean

Et ungt avisbud med musikerambisjoner brakte den triste nyheten på dørmattene til folk. Avisbudet het Don McLean. I 1971, 12 år senere, skriver han om hendelsen i teksten «American Pie», blant annet med denne strofen: «I can’t remember if I cried When I read about his widowed bride».

McLean mener musikken aldri ble det samme etter ulykken og omtaler det som «dagen da musikken døde». «American Pie» er først og fremst en hyllest til Buddy Hollys liv og hans korte men suksessfulle karriere. Sangen er også McLeans kommentar til hvordan han mener musikkverden dramatisk endret seg i tiåret etter Hollys død. McLean er trist og misfornøyd med utviklingen, spesielt fraværet av den dansbare rock´n´roll. Dans og bevegelse var ifølge McLean en av rock´n´rolls første, største og viktigste element. Under den mer psykedeliske utviklingen på 60-tallet, etterlyser McLean musikken det går an å danse sakte til.

Den unge McLean hadde selv sterke ønsker om underholde som musiker. Hans store drøm var den samme som millioner av andre tenåringer: å spille opp til dans med rock´n´roll på skoleballet.

«American Pie» var åtte minutter lang og ble utgitt på en ordinær singel som måtte snus underveis i avspillingen. Sangen ble derfor sjeldent spilt i sin helhet på radio. Men året i 1972 klatret den likevel til topps på hit-listene. Don McLean og «American Pie» er selv blitt portrettert i låta «Killing Me Softly With His Song», skrevet av Charles Gimble og Norman Fox. Roberta Flack vant en Grammy-pris for sin framføring av låta i 1973.

Femte generasjon

For et par år siden brakte Madonna klassikeren til verdens hit-lister nok en gang. Hennes gjengivelse av «American Pie» var en av de mest spilte låtene i USA i 2001. Madonna selv var ett år gammel da flyulykken inntraff og hun var 14 år da originalen klatret til topps forrige gang.

Madonna motsatte seg først å synge en klassiker som «American Pie», men ble overtalt av Rupert Everett, motspiller i filmen «The Next Best Thing», der låta er på soundtracket. Madonnas utgave er frisert og forkortet. Over halvparten av den originale teksten er kuttet vekk og sangen er over tre minutter kortere. Å røre ved en slik helligdom vekker naturligvis reaksjoner. Dagbladets anmelder kalte Madonnas versjon for umotivert. Opphavsmannen Don McLean har derimot gitt sin anerkjennelse.

– Jeg har mottatt mange gaver fra gud men det er første gang jeg har fått en gave fra en gudinne, uttalte McLean om Madonnas versjon. Han kaller den «sensuell og mystisk». Uansett bidro Madonnas med utgivelse av «American Pie» å skape gjenklang for klassikeren hos nok en generasjon, den femte i rekken.

Tolkninger

American Pie er blitt gjenstand for tusenvis av tolkninger opp gjennom årene. En av de seiglivede mytene er at «Miss American Pie» referer til navnet på ulykkesflyet. Det stemmer ikke. Men Don McLean nekter å oppgi hva strofen referer til. Han har heller ikke bidratt til noen andre opplysninger til tolkning av teksten.

Hundrevis av websider bærer forskjellige tolkninger av teksten. Don McLean har bare «anerkjent» én webside (www.don-mclean.com), men heller ikke her bidrar han med noe eller gir tolkningen bifall.

Mange vil ha det til at McLean flørtet med en Miss America-kandidat i 1959. Andre har tolket strofen som henvisning til den jomfruelige og ekte folkemusikken, den som er like ekte og amerikansk som amerikansk pai.

Den etter hvert mytiske teksten starter med å mimre om den gode musikken før den fatale flyulykken i februar 1959. Strofen «This will be the day» har McLean hentet fra Buddy Hollys egen tekst: «That’ll Be The Day (When I Die)». «The Book of Love» referer til Monotones hit fra 1958 med samme navn, mens referansen til «a rolling stone» har flere tolkninger. De åpenbare inkluderer Bob Dylans hit fra 1965, «Like A Rolling Stone» og suksessen til bandet The Rolling Stones, men kan også være rock´n´roll-bølgen generelt. «A pink carnation and a pickup truck» refererer til en Marty Robbins-hit («White Sport Coat & Pink Carnation») og hans pickup truck, begge deler uttrykk for seksuell uavhengighet og potens på slutten av 50-tallet, spesielt i Texas. «The jester» (narren) er Bob Dylan, ikledd den røde James Dean-frakken på albumet «Freewheelin’ Bob Dylan».

Ifølge McLean sang Dylan med en stemme som representerte ekte folkesang (deg og meg), mer spesifikt folkesangerne Woodie Guthrie og Pete Segar, som var tidlige inspirasjonskilder for både Dylan og McLean. The King er Elvis Presley som ble «frastjålet» sitt publikum av Bob Dylan. «Helter Skelter» er Beatles-låta og referer til da Charles Manson ledet tenåringer til flere drap og hevdet han var i kontakt med gud/djevelen gjennom denne låta. Lukten av søt parfyme er trolig lukten av marihuana eller tåregass eller begge deler. The Sergeants er trolig The Beatles som spilte en marsj, «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». Det er foreslått at «Jumpin’ Jack Flash» og «Sympathy For The Devil» av The Rolling Stones forulempet McLean, at han mente denne musikken var usunn og en satansk forhekselse av publikum.

McLean hadde selv en streng religiøs oppdragelse, og det er foreslått at det er Mick Jagger han omtaler som Satan. Jenta som sang blues er Janis Joplin, som døde av overdose en ettermiddag i 1970. Det finnes i dag så mange tolkninger av teksten at det går an å finne en som passer deg nærmest uansett eget ståsted og overbevisning. Uansett er det bred enighet om at den siste strofen i låta («the three men I admire most – The Father, Son and Holy Ghost») refererer til Holly, The Big Bopper og Valens, og det er ingen tvil om at dagen musikken døde, er 3. februar 1959.

NOEN TRIVIA:

  • Don McLean ga ut låta i 1971. Den åtte minutter lange originalen gikk til topps på hitlistene i 1972.
  • Don McLean og «American Pie» er selv blitt portrettert i låta «Killing Me Softly With His Song». Roberta Flack vant en Grammy-pris for sin framføring av låta i 1973.
  • I 2001 brakte Madonna klassikeren til verdens hitlister nok en gang. Hennes friserte og forkortede gjengivelse av «American Pie» var en av de mest spilte låtene i USA dette året.
  • Narren («the jester») i «American Pie» er Bob Dylan, ikledd den røde James Dean-frakken på albumet «Freewheelin’ Bob Dylan».
  • Når Don McLean synger om Satan er det foreslått at han mener Mick Jagger i The Rolling Stones.
  • The King er Elvis Presley som ble «frastjålet» sitt publikum av Bob Dylan.
  • Referansen til jenta som sang blues i «American Pie», er Janis Joplin, som døde av overdose en ettermiddag i 1970.

SANGTEKSTEN

American Pie

(1. vers)

A long, long time ago…
I can still remember how
That music used to make me smile.

And I knew if I had my chance,
That I could make those people dance,
And maybe they’d be happy for a while.

But February made me shiver,
With every paper I’d deliver,
Bad news on the doorstep…
I couldn’t take one more step.

I can’t remember if I cried
When I read about his widowed bride
But something touched me deep inside,
The day the music died.

So…
(refreng)
Bye bye Miss American Pie
Drove my Chevy to the levee
but the levee was dry
Those good ol’ boys were drinking whiskey and rye
Singing This’ll be the day that I die,
This’ll be the day that I die.

(2. vers)

Did you write the book of love,
And do you have faith in God above,
If the Bible tells you so?
Now do you believe in rock ‘n roll?
Can music save your mortal soul?
And can you teach me how to dance real slowly?
Well I know you’re in love with him
‘Cause I saw you dancing in the gym Man,
I dig those rhythm ‘n’ blues

I was a lonely teenage bronchi’ buck
With a pink carnation and a pickup truck
But I knew that I was out of luck
The day the music died

I started singing… (refreng)

Osv. (alle åtte vers finner du et annet sted – mange steder – på nettet!

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar