Rock´n´roll vil aldri dø

Mens rock´n´roll av mange ble oppfattet som farlig, vil IT-revolusjonen være farlig for de som ikke oppfatter den.

«Om man ser tilbake, så oppdager man som regel det øyeblikk da en ny tidsalder ble til. Men mens det sto på, fulgte den ene dagen hakk i hæl på den forrige» (John Steinbeck)

Internett er tidvis omgitt av det samme hysteri som mottagelsen av rock´n´roll, og likhetstrekkene er mange. Rocken har masseappell, den er grensesprengende, opprørsk og ikke minst usensurert. Mens andre stilarter stadig avløser hverandre, har rock´n´roll vært en bærende lydbølge, i prinsippet uforandret i 40 år eller så.

I dag er rocken en storindustri som står på egne ben, med alle sine skyggesider. Med produsenter som i egne øyne er legender, med monsterstudioer og flamboyante storslagne turneer med millionomsetning. Men det var ikke alltid slik.

En gang var den ansett som umulig å markedsføre, til og med farlig. Den var praktisert i garasjer og lagerskur så langt fra hovedstrømningene som det var mulig å komme.

Ikke ulikt historien til internett. Sammenligningen med rock´n´roll er besnærende.

Kanskje er det også en sammenheng mellom dette og det merkelige fenomen at det i tradisjonelle media ser ut til å være kulturavdelingene som behandler IT og Internett mest edruelig?

Hype

Når det behandles på nyhetsplass, inntreffer et annet fenomen: Plutselig renner det ut pornobilder og nynazistisk materiale fra journalistens dataskjerm, selv om undersøkelser viser at under én prosent av alt som postes på de flere titalls tusen usenet-gruppene inneholder noe som ligner på pornografi.

Internett er med andre ord utsatt for hype. Det engelske ordet brukes også på norsk, ofte i omtale av pop-fenomener og da helst om PR-jippoer og døgnfluer. Det insinuerer at noe er overstimulert og får ufortjent mye oppmerksomhet (i media).

Et like godt ord finnes ikke på norsk. Hype brukes også på engelsk om handlingen når en sprøytenarkoman setter seg et skudd. Hype er støy – og kan være farlig. For tenk om de har rett, som nå hevder at dette er en av de sjeldne tilfeller der hype ikke bare er berettiget, men et understatement.

Grensesprengende

Grunnen til at rock´n´roll aldri vil dø, er fordi den utforsker dypet av noen av menneskets mest eksistensielle anliggender. Den har masseappell. Den er grensesprengende, opprørsk, og ikke minst usensurert. Det er entusiasme.

Rock´n´roll er farlig, og vil alltid være det så lenge den vil forsvare sitt navn. Innholdet er transportert verden over, og har trosset motstand fra enkelte typer politiske regimer, som har gjort store anstrengelser for å prøve å stoppe den, men uten å lykkes.

På samme måte er det med internett. Som rock´n´roll har internett masseappell, er grensesprengende, opprørsk og usensurert. For noen kan også internett være farlig.

The medium is the medium

The medium is the message», sa Marshall McLuhan.

Marshall McLuhan

Marshall McLuhan

Teknologien gir alltid selve kommunikasjonen en ny karakter. Når kommunikasjonen får en ny karakter, får de sosiale mønstre en ny karakter. Massemediene har forandret menneskenes sosiale vaner i stort omfang bare de to-tre siste tiår. Da tusen mennesker på Marienlyst i sin tid bandt halvparten av den øvrige befolkningens fritid, var det i norsk sosialhistorisk perspektiv en unik situasjon.

«The medium is the medium» er hva vi har kunnet si om internett de siste årene.

En av grunnene til at internett har tatt av som en rakett, er at det er folkets medium mer enn noe medium noengang har vært. I en tid der mediene mer enn noe annet former våre verdier, oppfatninger og livsstil, er dette en uhyre spennende utvikling. Og pressefrihet er ikke lenger forbeholdt de som eier en (avismagnaten William Hearst). Men det er mye mer. Internett er for tiden verdens raskest voksende markedsplass. Det omformer de tradisjonelle verdikjeder. Tross rock´n´roll-parallellen, er det derfor grunn til å behandle fenomenet seriøst også i andre deler av media.

Revolusjonene

Mer presist enn parallellen til Den industrielle revolusjon, er å betrakte internett som en del av den fjerde kommunikasjonsrevolusjonen. De fire er:

  • overgangen fra en muntlig til en alfabetskrivende kultur;
  • trykkpressens gjennombrudd;
  • den elektroniske revolusjon og
  • den digitale revolusjon.

Mennesket var ikke langt unna da alt dette foregikk. Sentralt i de fire revolusjonene sto den rystede adelsgutten Platon fra Athen, en gullsmed fra Mainz som adlød navnet Johann Gutenberg, den engelske bonden og naturforsker Isaac Newton, den forkomne tegnelæreren Morse og den merkelige engelske professoren Charles Babbage. En rask gjennomgang av de fire kommunikasjonsrevolusjonene, er viktig å vite om dette:

Hjemmelekser blir til

Den første kommunikasjonsrevolusjonen i menneskets moderne historie inntraff i det 5. århundre f.Kr., da Athen gikk over fra en muntlig kultur til en alfabetskrivende kultur, som igjen førte til våre hjemmelekser. Om vi skal forstå hva denne revolusjonen innebar må vi lese Platon. Det er nemlig hos Platon at selveste dialogen oppstår som en litterær form – og hva pokker skulle Hemingway gjort uten?

Trykkpressen

Den andre revolusjonen i kommunikasjonens historie inntraff i det 16. Århundre, da Europa gjennomgikk en dyptgripende forvandling som et resultat av trykkpressen.

Denne andre store enkelthendelsen fant sted rundt 1450 da Johann Gutenberg, en gullsmed fra Mainz i Tyskland, oppfant løse typer og introduserte den første trykkpressen i Europa (Kina og Korea hadde allerede presser).

Det tok Gutenberg to år å sette den første Bibelen, men da det var gjort, kunne han trykke mange eksemplarer og dette – ikke bare Bibelen, men trykkpressen – endret vestens kultur for bestandig og menneskene fikk innført copyright. Munkene, som vanligvis sto for kopiarbeider, klarte sjelden å skrive mer enn én bibel i året.

Det var som å få en laserskriver på kontoret.

Om vi skal forstå hva dette innebar, må vi lese John Locke. Det Aristoteles var for både det 16. og 17. Århundre, var John Locke for det 18. århundre – det største kildespring og den største skole-filosof. I 1690 skrev han et essay om menneskeforstanden som ga han en plass i filosofiens historie (nå er det ikke mange ledige plasser igjen her).

Slikt betyr også enormt for verdiene på produktet. Før Gutenbergs tid var verdien på en bok tilsvarende en engelsk bondegård. På samme måte vil den pågående storstilte utbyggingen av elektroniske nettverk endre verdiforhold i markedet.

Den elektroniske revolusjon

Den tredje kommunikasjonsrevolusjonen inntraff fra midten av det 19. Århundre, da den elektroniske revolusjonen førte med seg telegrafen, telefonen, radioen og særlig fjernsynet. Om vi skal forstå hva den innebar, må vi lese Marshall McLuhan og Neil Postman (når mange ikke ikke helt tror på sistnevnte, er det bare fordi han heter det han gjør).

Telegrafpåfunnet

I 1853 klarte en forkommen kunstner og tegnelærer – som hadde fusket litt i «elektromagnetismens mysterier» – å sende kodede meldinger via en elektrisk kabel. Han het Samuel F.B. Morse, og først etter slitsom lobbyvirksomhet fikk han overbevist den amerikanske kongressen om å bevilge 30 000 dollar til å bygge den første telegraflinjen mellom Baltimore og Washington.

De neste ti-årene hadde selskaper som kjøpte lisensrettigheter av Morse bygget tusenvis av kilometer med telegraflinjer. I løpet av elleve år strakk selskapet Western Union sine telegraflinjer fra den ene enden av de forente stater til den andre og oppnådde med dette en enorm makt. Ikke lenge etter kunne datterselskapet Gold & Stock Telegraph Company bringe ferske opplysninger til investorer og gullspekulanter og banet veien for våre dagers Dow Jones og Nikkei.

Telefonrevolusjonen

Da stemmelæreren Alexander Graham Bell i 1876 patenterte den første telefonen, forsøkte Western Union først å slå det bort som en spøk og et påfunn. Western Union hadde sine apparater på hvert eneste større hotell, jernbanestasjon og aviskontor i landet, med betingelser som forbød installering av telefon.

Til tross for alt dette måtte Western gi opp og ble feid til side. Ikke først og fremst av den mye mindre motstanderen, men av næringslivets desperate behov for og krav om bedre kommunikasjoner.

Telefonen forandret nesten alt ved forretningsdriften. Den gjorde det mulig å operere over større geografiske områder. Etter hvert som mer og mer av økonomien ble avhengig av telefonene, ble også selskapene og regjeringskontoret som skaffet dem eller regulerte dem også enormt mektige.

Vinneren av telefon-maktkampen i næringslivet ble til det største privateide selskap verden noen gang hadde sett, American Telephone & Telegraph Company (AT&T), selskapet som i samarbeid med amerikanske myndigheter blant annet bidro avgjørende til det blodige kuppet i Chile 11. september 1973, som styrtet den demokratisk valgte Allende-regjeringen og innsatte diktatoren Pinochet.

Skulle ikke AT&T forbli verdens største telefonselskap? Skulle ikke IBM være verdens største dataselskap også på 90-tallet? Slik gikk det som kjent ikke. På samme måte som sterke krav fra næringslivet om bedre kommunikasjoner påførte Western Union et nederlag hundre år tidligere, var det nye teknologier og sterke uinnfridde krav om nye tjenester som til slutt knuste AT&T, slik hjemme-PC-revolusjonen overrumplet IBM.

Hva nå?

Mot slutten av det 20. århundre er internett en del av den fjerde revolusjonen, den digitale data- og bitsrevolusjonen. Om vi skal forstå hva den kan innebære, må vi lese Charles Babbage og Nicholas Negroponte.

Hva vi vil få i kjølvannet denne revolusjonen er ikke godt å si, men uten tvil vil den påvirke oss både sosialt og kulturelt.

«Om man ser tilbake, så oppdager man som regel det øyeblikk da en ny tidsalder ble til. Men mens det sto på, fulgte den ene dagen hakk i hæl på den forrige». Slik ble det formulert av forfatteren John Steinbeck i en tid da det ble laget fem- og tyveårsplaner og forandringene gikk saktere enn nå. Det var en tid da trygghet ble skapt av stabilitet, noe som var avgjørende for paret som kjøpte seg leilighet på Etterstad i Oslo i 1954. Det var trygghet, og der skulle de bo til de døde. Hadde du fått deg jobb på Borregård i tyveårs-alderen var du reddet og trygg for resten av livet. Stabilitet var trygghet.

I dag er det motsatt. Trygghet skapes ikke gjennom stabilitet, men gjennom forandring – og ingenting forandrer mer enn IT. Ikke bare inderholdnings- og innholdsindustrien rører på seg. IT har for lengst satt de store multinasjonale selskapene i bevegelse på alle områder.

De digitalt hjemløse

Informasjonssamfunnet har lenge banket på døren til Det norske Hus. Utviklingen av globale markeder med digitale penger vil innebære en forskyvning av maktbalansen i verden, men skuffende mange av dagens politikere avslører at de ikke forstår rekkevidden av den gen-, bio- og IT-revolusjon vi er midt inne i.

At de politiske journalistene heller ikke er på høyde, er på kort sikt heldig for den enkelte politiker, men på lengre sikt et skjebnesvangert fellesskap. Rett foran øynene på oss vil den pågående brede teknologiske revolusjon forme verden på ny, slik jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen formet verden på nytt. Da er vi alle utviklingsland.

Vi gjør ting på nye måter, og Karl Marx etterlot seg en urokket sannhet: Produksjonsforholdene har grunnleggende innflytelse på de politiske forhold og på det sosiale mønster i et samfunn.

Skremmebilder

Da er det trist å høre politikere som er mest opptatt av å konstatere at også nynazister har oppdaget Internett eller at det finnes pornografi på World Wide Web. Raskt dreies fokus i retning av hvordan dette kan kontrolleres. Om ikke tidligere i samtalen, har de avslørt seg nå. Deretter får vi skremmebildene; om utdypingen av klasseskiller, at vi blir fremmedgjort og at det vil føre til færre arbeidsplasser.

Men, teknologiske framskritt har alltid ført til – i strid med hva mange tror – at det blir skapt flere arbeidsplasser enn de som går tapt, teknologi har alltid demokratisert kunnskap og de nye skillelinjene vil ikke nødvendigvis følge de velkjente skiller mellom fattige og rike land.

Fra atomer til bits

I likhet med gen-teknologien må den den pågående IT-revolusjonen forstås gjennom informasjonens DNA: Overgangen fra atomer til bits. Det er en fundamental forskjell på atomer og bits. Vi er vant til å tenke atomer men må lære oss å tenke bits.

Her er et lynkurs med et nærliggende og enkelt eksempel; Tenk på biblioteket. I dag fungerer det utelukkende basert på atomer. Du flytter dine atomer til biblioteket, et bygg av atomer, henter en bok bestående av atomer, låner boken og leverer den tilbake etter én uke, og – hvor urealistisk det måtte høre ut  – 52 mennesker kan dermed låne denne boken i løpet av ett år.

Når vi gjør atomene om til bits, hva skjer? Det er så grunnleggende og innlysende at læreren vår aldri nevnte det: Når du låner atomer er det ingen atomer igjen, når du låner en bit er det alltid en bit igjen. Hva betyr det? At 20 millioner mennesker kan låne boken samtidig. Et enkelt eksempel, men et første skritt på veien til å forstå forskjellen på atomer og bits.

Fundamental forskjell

Vår politikk, våre lover og og regler er basert på atomer, ikke bits. Vi er vant til å flytte håndfaste varer og penger over landegrenser.

Vi bestemmer fortsatt omfanget av kontroll og toll ved grensestasjoner, men økende deler av den internasjonale utveksling som skjer av det menneskene skaper i dag, unndrar seg den type kontroll. En CD-plate er i utgangspunktet en vare i plastikk som må transporteres, selges og lagres. Men innholdet – selve produktet – er digitale signaler, bits.

De fleste immaterielle produkter kan omsettes som bits og når vi i tillegg har fått globale nettverk utenfor enhver nasjonal kontroll til å transporterte disse digitale signalene, er det ingen liten revolusjon. Av USAs samlede eksportinntekter, stammer allerede seks prosent fra immaterielle varer og tjenester som kan omsettes som bits, men ingen toll- eller grensestasjon kan kontrollere bits.

Digitale penger

Kapitalen, informasjonsstrømmen, varene og tjenestene vil følge de veier som teknologien gjør mulig. En million nordmenn bruker allerede Internett. En løsning for sikre pengetransaksjoner over nettet som er utviklet i samarbeid mellom de to største kredittkortselskapene i verden, Visa og MasterCard, er allerede satt i drift i en rekke banker verden over, blant annet i Sparebanken Hedmark, den sjuende største sparebanken i Norge. Fra din egen datamaskin kan du ikke bare med noen tastetrykk utføre transaksjoner i banken via Internett, men også anonymt og sikkert handle varer direkte over nettet, belaste kontoen direkte og sette penger inn på andres konti.

Døgnet rundt jorden rundt

Teknologien adopteres raskere enn vi tror. Da Sparebanken Hedmark introduserte telebankordningen i Norge høsten 1994, trodde banken at 16-17 prosent av kundene ville bruke telefonen til å betale regningene sine med i løpet av en toårsperiode. I stedet ble det en eksplosjon. Over halvparten av bankens kunder betaler i dag regningene sine over telebank, det vil si ved hjelp av noen tastetrykk hjemmefra eller kontoret.

I Norge bruker allerede en million nordmenn internett (1995). En undersøkelse Sparebanken Hedmark nylig har gjennomført, viser at 70 prosent av bankens kunder har tilgang til PC og 60 prosent sier de vil bruke PC til å betale regningene sine dersom de får dette tilbudet. 65 prosent av regningene i Sparebanken Hedmark betales når banken er stengt. Nå kan resultatene av det stadig flere av menneskene skaper i økende grad være tilgjengelig for alle, overalt og til enhver tid. I det globale Cyberspace starter en ny dag hvert eneste øyeblikk.

Smith ville smilt

Internett har allerede bidratt til å presse ned kurtasjesatsene på aksjehandel i det amerikanske markedet. Dette er bare starten på en finansrevolusjon som vil forsterke konkurransen dramatisk. Etter hvert som handelen flyter inn på elektroniske markeder og disse får rollen som markedsskaper på område etter område, vil det også medføre dramatiske endringer i verdikjeden, der både grossist og detaljist kan bli helt eliminert. Det vil medføre et nytt kapitalistisk og globalt forbrukermarked med lav friksjon, rik markedsinformasjon og lave tilleggsomkostninger.

Adam Smith ville smilt.

Det handler altså om mer enn at postkortet kan erstattes av elektroniske feriehilsener. Politikernes eneste mulighet til å påvirke framtiden ligger i å ta utgangspunkt i virkeligheten slik den, men det forutsetter jo at politikerne setter seg inn i den.

Web-proletariatet

Også Karl Marx ville smilt i skjegget. Innføring av markedsplasser med digitale penger på Internett vil ikke bare åpne for tidenes homeparty, men kan snu opp ned på veletablerte maktforhold.

Byen Bangalore i India er i dag preget av stor fattigdom, men den viktigste eksportvaren er dataprogrammer som sendes digitalt over satellitt til Vesten og Japan. Med innføringen av digitale penger kan hvem som helst sette opp en hvilken som helst butikk hvor som helst. Neste gang Thorbjørn Jagland skal kjøpe seg sko, kan han finne en skobutikk på nettet som etter utvalget og prisene å dømme kan oppfattes som en av de største. Der bestiller han sine sko, belaster kredittkortet direkte og får de sendt hjem i løpet av et par dager. Alt er i sin skjønneste orden selv om det kan vise seg at «kjempebutikken» på nettet er et enmannsforetak i en garasje i Finnmark.

Slik står nettmarkedet i kontrast til de tradisjonelle markeder og Rimi/Rema-modellen, der skalafortrinn og forhandlingsmakt ofte utestenger små bedrifter.

Den nye kapitalen

Karl Marx fikk dessuten også rett på en måte han sikkert ikke hadde tenkt seg. I kunnskapssamfunnet og i den intellektuelle kapitalismen har enkeltmenneskene overtatt det viktigste produksjonsmiddelet: Kunnskapen.

Når de ansatte forlater arbeidsplassen etter jobben, tar de også med seg produksjonsmiddelet hjem. Det tradisjonelle kapitalbegrepet er i ferd med å bli utvannet. Hvem eier egentlig bedriften når dens viktigste kapital er de ansattes kunnskap? Det er bare en av grunnene til at maktforholdene i arbeidslivet vil endres.

Uansett befinner vi oss i en stor omforming og står overfor store utfordringer som – om de brukes riktig i dag – kan representere store fremskritt, muligheter og håp. Tenk om det er riktig at informasjonsteknologien kan utjevne klasseskiller dersom det legges til rette for det nå. Kanskje vi i morgen kan realisere å etablere avansert kommunikasjon blant mennesker som aldri før har sett en telefon, takket være informasjonsteknologien.

Kanskje kan IT gjøre det slik at fattiggutten i Harlem også får direkte tilgang til bibliotekene på Harvard.


(I 1995 laget jeg et eget bilag for fagbladet Journalisten, «Datamakt og journalistikk» og holdt innledning om «fenomenet Internett» på åpent OJ-møte. Teksten er basert på lederen i magasinet og foredraget).

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar