Ofre for politisk spill

Verdenssamfunnet produserer stadig nye flyktninger. Enkelte blir sittende som ofre for politisk spill. – Flere langvarige flyktningkriser fortsetter med det internasjonale samfunn som passiv tilskuer, sier Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen (NRC).

Å være flyktning er en menneskerett

Å være flyktning er en menneskerett

Ikke var han på flukt fra en despotisk konge eller krigføring, men ettersom engelske kryssere hadde blokkert havnene var det lite handel og stor nød. For å skaffe sårt tiltrengt korn til familien, rodde vår folkehelt Terje Vigen fra Sørlandet over Skagen til Danmark. «Den underlige gråsprengte», skapt av Henrik Ibsen, ville i dag blitt stemplet som illegal «lykkejeger» og møtt store problemer.

Menneskene som i vår tid drister seg i en holk over Middelhavet fra Afrika til Europa, legger ut på en farligere ferd enn Terje Vigen, i desperate forsøk på å redde eller bedre eget eller andres liv, ved å skaffe jobb og sende penger hjem. De skyller i land på Kanariøyene, langs kysten av Spania eller Hellas, noen døde.

40 millioner på flukt

Hvert år på FNs internasjonale flyktningdag den 20. juni, offentliggjøres «Flyktningregnskapet» til den norske Flyktninghjelpen med fersk statistikk fra FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) og andre kilder. I år er den offisielle fasiten at nær 40 millioner mennesker er på flukt i verden.

De aller fleste flyktninger er i sin nærregion. Enten som internt fordrevne i eget land, eller de har klart å ta seg over til et naboland. De som kommer til Europa møter EUs nyskapning Frontex, byrået for EUs eksterne grenser, en ordning som Norge også deltar i. Som medlem av Schengen, Frontex og Dublinkonvensjonen har Norge i praksis flyttet sin sørligste grense til Middelhavet. Der patruljerer Frontex-båter langs kysten av Senegal og Mauritania for å stanse flyktninger på vei ut, noe som er blitt kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Det er en menneskerettighet å kunne søke asyl i et annet land. Operasjonene må ikke avskjære menneskers grunnleggende rett til å forsøke dette, sier høykommissær António Guterres.

FNs høykommissær for flyktninger, kjent under det engelske akronymet UNHCR, ble opprettet i 1950 for å arbeide for å beskytte personer på flukt. UNCHR har siden hjulpet rundt 50 millioner mennesker og mottatt Nobels fredspris to ganger, i 1954 og 1981.

Over 175 millioner mennesker bor i et annet land enn de er født i. Noen reiser frivillig, andre er flyktninger. Noen lever i skjul, andre søker asyl.

Alle land skiller juridisk på emigrant og immigrant, asylsøker og flyktning og behandler gruppene forskjellig.

Høyere stengsler

Verdenssamfunnet produserer stadig nye flyktninger, men den politiske viljen til å hjelpe ser ut til å bli mindre. Den svenske kommunen Södertälje – på størrelse med Kristiansand – har det siste året tatt i mot flere flyktninger fra Irak enn både USA og Canada til sammen.

Heller ikke innen EU og Schengen er det like hjertelig velkomment som «fri flyt» skulle tilsi. Italia vedtok nylig en lov som tillater myndighetene å kaste ut også Schengen-borgere, foreløpig brukt mot rumenere. Det siste året har Storbritannia tatt imot færre asylsøkere enn land som Tanzania, Jordan, Syria og Iran. Kina, vertslandet for årets sommer-OL, produserer flest asylsøkere i verden etter Irak,  returnerer emigranter fra Nord-Korea, selv om de der møter hard straff for å ha forlatt Nord-Korea uten tillatelse. Indonesia har nær 200 000 internt fordrevet. Tørke i Afrika skaper nye klimaflyktninger.

Da Norge i april vedtok ny utlendingslov, framsatte landets største opposisjonsparti et alternativt lovforslag som foreslo å skille ut bestemte grupper som uønsket, blant annet «muslimske fundamentalister», analfabeter og andre «ressurssvake», samt mennesker fra land som partiet mener er vanskeligere å integrere.

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar