Blanda drops

Bør et menneske på flukt fra vold, forfølgelse, krig og konflikt behandles annerledes enn et menneske på flukt fra tørke eller økonomisk ruin? Som svar på enkelte lands fokusering på «illegal migrasjon», har også FNs høykommissær for flyktninger satt selve definisjonen av «flyktning» høyt på dagsorden.

Flyktningregnskapet'08

Flyktningregnskapet'08

Der noen reiser frivillig, er andre flyktninger. Naturkatastrofer, nød og konflikter skaper forskjellige typer flyktningstrømmer. Mennesker har alltid vært på flukt, men både verden og årsakene forandrer seg. For 1100 år siden ble mange tvunget på flukt fordi deres bosteder i blant annet Irland ble herjet av norske vikinger. I vår globaliserte verden føler mange det som nødvendig å kunne bevege seg mellom landene uten for mange hindringer.

Nordmenn tar selv muligheten til å dra på ferie til nær sagt ethvert land som noe nær en selvfølgelig rett. Næringslivet er også er avhengig av en internasjonal og mobil arbeidsstyrke som kan flyttes over landegrensene.

Mange land vil gjerne selv sile hvem de ønsker innenfor sine grenser, og de senere år har det vært fokus på «hjerneflukt», migrasjonsstrømmen av høyt utdannede personer fra utviklingsland til industriland. En flyktning eller migrant er et menneske som tar skjebnen for sitt liv i egne hender. Noen for å berge sitt liv, andre for å bedre sitt liv eller andres liv.

Det er mange årsaker til at folk må forlate hjem og noen ganger familie. Noen lever i skjul, andre søker asyl. Nær 200 millioner mennesker bor for tiden i et annet land enn de er født i. Tre prosent av menneskeheten er på vandring. Bare en andel av disse er flyktninger, rundt 40 millioner, hvorav de fleste er internt fordrevne (internally displaced people, eller IDP) i eget land. I sin sluttrapport, «Migration in an interconnected world: New directions for action» (2005), konkluderer FN-kommisjonen GCIM med at det internasjonale samfunnet ikke har greid verken å realisere potensialet eller gripe fatt i utfordringene som ligger i global migrasjon.

Et stadig økende antall mennesker drives på flukt på grunn av menneskeskapte klima– og miljøendringer, uten at det finnes en definisjon som heter «klimaflyktning». Etter dette har det blant annet blitt en løpende internasjonal diskusjon om hvorvidt Flyktningkonvensjonens kriterier burde revideres.

«Det blir stadig mer vanskelig å skille en flyktning fra en annen, eller kategorisere migranter og flyktninger i en gruppe», konstaterer FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres.

Han legger til: «En krig utløses gjerne i strid eller kamp om ressurser, som i sin tur kan ha blitt forårsaket av klimaendringer. Alt er mer mikset sammen i vår tid. Jeg oppfordrer alle til å være med å finne nye og innovative løsninger for behandling av migrasjon og flyktninger som passer bedre i dette århundre».

Høykommissæren har imidlertid ikke foreslått å reforhandle konvensjon. Mange frykter at ved reforhandling i dagens politiske klima, kan man risikere å sitte igjen med et langt dårligere produkt.

Myter

De senere årene har en del lands myndigheter og medier, primært i vestlige land, rettet fokus mot «illegale migranter» og «blandede grupper». En del flyktninger blir stigmatisert som «lykkejegere», som ikke egentlig trenger beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen, men «kun» er på jakt etter et bedre liv.

Jan O. Karlsson, tidligere migrasjons- og bistandsminister i Sverige og leder av FNs kommisjon om migrasjon, påpeker at mange myter om migrasjon og flyktninger ikke bare influerer mediene, men også myndigheter.

«900 flyktninger kom til Tenerife på én dag!» skriver avisene med krigstyper og får oss til å tro at Europa nærmest er «truet». Men hvor mange turister flys daglig inn til den spanske ferieøya?

Sannheten er at de færreste flyktninger kommer til vestlige land. De aller fleste vil riktignok gjerne heve sin levestandard og vil til land eller områder der arbeidsledigheten er lavere, utdannings- og helsesystemet bedre og inntektene høyere, men de blir ofte i sitt eget nærområde, som regel et annet fattig utviklingsland.

Det er også skapt et bilde av mye illegal migrasjon i verden. FNs globale kommisjon for internasjonal migrasjon (GCIM) har anslått at den årlige illegale migrasjon i verden er et sted mellom 2,5 og 4 millioner, derav en halv million mexicanere som tar seg inn i USA uten gyldig tillatelse, altså en svært liten andel totalt. Det er ingen grunn til å tro at verken blandingen eller motivene i flyktningstrømmer har endret seg radikalt over tid, men at problematiseringen henger sammen med vestlige lands økte fokus på viktigheten av en systematisk arbeidsmigrasjon, samt det økte politiske presset på asylsøkere og asylprosessen.

Myten om «økonomiske snyltere» er også lett å tilbakevise. Migranter og innvandrere representerer en produksjonsverdi på minst 2500 milliarder dollar i året. Et viktig aspekt ved dette, er også pengene som migranter sender tilbake til sine hjemland. Verdensbanken har anslått dette beløpet til 250 milliarder dollar årlig. Det er fem ganger mer enn den samlede bistand fra vestlige land! Det er også tilfelle at jo mer man kan fø, jo mindre føder man.

I Europa og vestlige land har fødselsraten gått ned mens velstanden har økt. Uten innvandring ville Europas befolkning minsket med flere millioner. Stadig flere land har behov for mer arbeidskraft. Likevel brukes argumentasjon om at det ikke er nok jobber til alle. Prognoser viser at EUs arbeidsstyrke vil reduseres med 20 millioner innen 2030, samtidig som antall eldre vil øke kraftig. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for den økonomiske utviklingen i vår del av verden.

En flyktning?

Formelt er en flyktning et menneske som er forfulgt og trenger beskyttelse. Men det er ikke alltid så enkelt i praksis. Selv om de kommer i samme båt eller samme gruppe, kan de ha vidt forskjellig bakgrunn, behov og grunner til å flytte på seg. Det er også forskjellige grader av påkjenninger og trakassering i et hjemland, og forskjeller i de krefter som påskynder en utreise.

Ved ankomst blir de derfor vurdert, veid og målt: Er dette en reell flyktning? Hvilke krav på beskyttelse og støtte har dette mennesket? Skal han eller hun sendes rett tilbake, få plass i en teltleir eller hives i fengsel?

FNs Flyktningskonvensjon av 1951 og den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) er de sentrale regelverk i forhold til oppholdstillatelse basert på utlendingers behov for beskyttelse i Norge. FNs Flyktningkonvensjon definerer en flyktning som en person som «av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning befinner seg utenfor det landet han er borger av, og som er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt, ikke ønsker å søke dette lands beskyttelse».

Om han eller hun får asyl er opp til den enkelte stat. Ut over dette står det ethvert land fritt å gi personer opphold ut fra andre humanitære betraktninger enn dem som danner grunnlag for flyktningbeskyttelse eller annen beskyttelse.

Opphold på humanitært grunnlag gis når vedkommende er i en «flyktningliknende situasjon» uten at kriteriene for asyl anses å være fullt ut til stede. I praksis gir en slik status flere begrensninger i utfoldelse enn når man har politisk asyl, blant annet i anledningen til å reise til andre land. Det er også andre måter å få oppholdstillatelse i et land på. En flyktning kan søke om gjenforening med andre medlemmer av sin familie. Under krigen i Bosnia ble betegnelsen «kollektiv beskyttelse» innført. Den innebar at hele grupper ble mottatt uten individuell vurdering.

Vilkårlig

I motsetning til retten til liv, som en grunnleggende menneskerett, er ikke retten til å søke asyl videreført i noen bindende konvensjon.

Å søke asyl oppleves av mange flyktninger som et sjansespill. Den videre skjebnen til en asylsøker avgjøres ofte av om landet har gått inn for en restriktiv eller liberal asylpolitikk. Erfaring viser også at fortolkningene av kriteriene for å få asyl etter Artikkel 1A og premissene for å bli beskyttet mot tilbakesending ifølge Artikkel 33, er gjenstand for store variasjoner varierende fortolkninger avhengig av politiske forhold. For eksempel anerkjente et land som Yemen alle som kom fra Somalia som prima facie (rettmessige) flyktninger. I samme tidsrom ble somaliere framhevet som et problem i forhold til såkalt blandede grupper i Europa. Enkelte vestlige land ga klar beskjed om at de som forflyttet seg videre fra et «trygt» førsteland ikke ville bli ansett som flyktning men «økonomiske migrant» om de eventuelt nådde et vestlig land.

Selv om EU de siste årene har arbeidet for å harmonisere asylpolitikken i medlemslandene, er det også her fortsatt store forskjeller på landenes politikk, særlig med hensyn til hvor mange asylsøkere de mottar. Til tross for at Flyktningkonvensjonens artikkel 33 inneholder en slags «sikkerhetsgaranti» som sier at «ingen kontraherende stat må på noen som helst måte utvise eller avvise en flyktning over grensen til områder hvor hans liv eller frihet vil være truet», skjer også dette.

Ny lov

Rettighetene definert i konvensjonene, er basert på dyrekjøpte erfaringer med menneskelig ondskap. Flyktningkonvensjonen ble, i likhet med Genevekonvensjonen og andre viktige konvensjoner, formulert i etterkant av store menneskeskapte kriger og katastrofer. Noen mener at det ikke er grunn til å «uthule» rettighetene i dag, mens andre stiller grunnleggende spørsmål ved om definisjonene og rettsavgrensningene kan bestå i en verden preget av frykt for og kamp mot terror, miljøkatastrofer, klimaendringer og økonomisk undertrykking.

Mens den klassiske flyktning i årene etter 2. verdenskrig var en mann som ble forfulgt på grunn av politisk aktivitet mot regimet i sitt hjemland, er flertallet av dagens flyktninger kvinner og barn, ofte i en massefluktsituasjoner som følge av konflikt, krig og generell vold. Et flertall av dagens flyktninger er dessuten internt fordrevne og ikke dekket av Flyktningkonvensjonen.

For de fleste flyktninger er det ikke lett å ta seg til et annet land. Borgerkriger og turbulens i mange samfunn har medført at dette blir et større og større problem. Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC), overvåker og rapporterer om situasjonen for verdens internt fordrevne på oppdrag fra FN. I siste års rapport anslås at internt fordrevne nå er 26 millioner mennesker. Situasjonen for verdens internflyktninger blir stadig verre og krisene øker i omfang. Både den internasjonale og den nasjonale utvikling knyttet til innvandring har gjort fagfeltet svært komplisert.

Feltet er fullt av vanskelige dilemmaer. Nesten ethvert punkt byr på tankekors og avveininger, der medmenneskers livskvalitet berøres og står i konflikt med behovet for klare regler og effektiv håndheving.

Fordi også norske myndigheter har tatt selvkritikk på vilkårlig og skiftende praksis, vedtok Stortinget i april 2008 en ny utlendingslov der flyktningbegrepet blir nærmere definert og tydeliggjort. Det nye flyktningbegrepet vil omfatte alle som har rett til internasjonal beskyttelse, ikke bare dem som er omfattet av flyktningkonvensjonen. Det omfatter også personer som er vernet mot retur etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Til nå har personer i siste kategori ikke blitt innvilget asyl i Norge, men opphold på humanitært grunnlag av andre beskyttelsesgrunner. Med den nye loven vil flere av disse også bli anerkjent som flyktninger, med de rettigheter det innebærer.

Lovendringen skaper et klarere skille mellom de som er beskyttet fra retur til hjemlandet på grunn av menneskerettigheter, og de som får opphold i Norge av rene humanitære grunner.

20 år før FN fastslo sin definisjon av flyktning, brukte forfatteren Aksel Sandemose uttrykket i sin roman «En flyktning krysser sitt spor» (1933), som blant annet ga oss Janteloven. Den mest kjente paragrafen, «du skal ikke tro du er noe», kan nok de fleste flyktninger og innvandrere i verden kjenne seg igjen i.

Etter at han skrev nøkkelromanene om Janteloven våget han ikke å oppsøke hjembyen Nykøbing Mors, der det mildt sagt var blandede følelser overfor forfatteren. Slik sett var han en «litterær flyktning», og i 1939 emigrerte han til Norge.

Hadde Sandemose søkt asyl i dag, ville han fått et selvfølgelig og blankt avslag. Han oppfyller simpelthen ikke kriteriene, samme hvor mye frykt han måtte føle.

I den aktuelle debatt er det fristende å omskrive romantittelen: «En flyktning krysser vår definisjon».

Be Sociable, Share!

Legg gjerne inn en replikk eller ny kommentar